Biografi

Henriette Emilie Finne (f. 1966) er en norsk maler. Hun har hatt nærmere 30 separatutstillinger, samt 60 kollektive utstillinger. Finnes kunst er blitt kjøpt inn av flere kjente selskaper, som Fred Olsen Cruise Line og Norsk Tipping Kunstforening. Finne har hovedfag fra institutt for farge (gamle male-linjen) på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo.

Henriette web fuleskremsel 900px – Kopi.jpg

Finne har satset for fullt på kunsten siden slutten av 1980-tallet. Hun var da en del av et kreativt undergrunnsmiljø i Hamburg. Hennes kunstneriske reise fortsatte på kryss og tvers i Tyskland i en ombygget politilastebil på 4 tonn, fra 1950-tallet. Videre til Sveits og til et åndelig, magisk Zurich. Fire måneder som huleboer på La Gomeras steinete kyst, har også vært skjellsettende for Finnes identitet som kunstner.

På 1990-tallet tok hun på nytt del i det frie kunstmiljøet i Tyskland, denne gangen i Berlin. Gjennom kunstakademiet her gjorde hun sine forberedelser til sin hovedfagsoppgave. Finne var provosert av snevre kjønnsroller, og hvordan seksualitet og erotikk kom til uttrykk i samfunnet. Og utforsket dermed dette i form av konseptuelle kunstuttrykk, gjennom bruk av blant annet ready mades og foto.

En rød tråd fra denne tiden er at Finne er sulten på impulser, liker å gjøre egne erfaringer og er ikke redd for å bryte med det konvensjonelle i tiden. Dette kan vi også se i hennes kunst i dag. Her bryter hun med flere av dagens kunsttrender ved å holde fast på maleriet, som har vært definert ut av kunsten siden 1960-tallet. I dette tradisjonelle uttrykket tar Finne i bruk moderne virkemidler som fluoriserende neon-farger og mixed-media. Hennes mål er å produsere godt håndverk, noe hun mener i for stor grad er fraværende i det moderne kunstbildet.

Som maler er Finne maksimalist, som en reaksjon på minimalismens strenge føringer. Hennes prosjekt er å få mange ulike maleriske motsetninger og kontraster til å kommunisere sammen i ett og samme bilde. Ett av målene er å få til møter mellom abstrakte ekspresjonistiske tradisjoner og mer klassiske tradisjoner.

Finne nærmer seg sine malerier og temaer som en teaterregissør. Hun iscenesetter en fortelling. Hun flytter rundt på elementene i billedflaten inntil de finner sin plass og form. Finne bearbeider og knar de ulike maleriske motsetningene og teknikkene sammen for å skape dynamikk og intensitet. Slik forsøker kunstneren å referere til fysiske sanselige opplevelser for å søke kontakt med egne og tilskuerens følelser. Dette gjøres blant annet gjennom bruk av variasjoner av teksturer og penselstrøk i billedflaten. Fargekontraster satt opp mot hverandre slik som syrlige gule toner mot sarte lilla, eller skarpe neonrosa mot varere jordtoner er andre virkemidler. Maleriene er bygget opp av lag på lag med akrylmaling, innslag av kull og annet.

Finnes kunst har gjerne gjennomgående temaer, og glimt er et stikkord, mellommenneskelige relasjoner, både på åndelige og fysiske plan er et annet. Myter og symboler kobler seg på bildenes fortellinger som underliggende stemmer. Titlene er også sentrale i Finnes bilder. De brukes for å bringe inn et større mangfold av assosiasjoner samtidig som det peker betrakteren i en retning av det kunstneren ønsker å formidle.

–  Finne er befriende uredd når hun kombinerer figurer og fargeenergier, like dristig som drømmer tillater seg å være, uttaler Kunsthistoriker Espen Borling Josefsen. – Og hvis drømmer er en relevant linse å se Finnes bilder gjennom, er det heller ingen tvil om at disse drømmelandskapene er underlagt hennes regi. Hun holder figurene og fargefeltene i tømme slik at ingen av delene egentlig tar overhånd innenfor billedrommet. Selv når bildene er mettet av farge, tekstur, figur, mønstre og ikke minst, energi, hersker det likevel balanse og likevekt.

1-henriette-62-dpi